Albue

I går når ej kom att frå jobb, so såg ej at ho Gydis halta litt igjen. Då va det gått over 4 døgn sia ho fekk "strekken", og då va det lurt å ta en tur te veterinær tenkte ej. Molde dyreklinikk hakje ledig før om over ei veke, med Sigrid og Einar Moe i Nordbyen i Molde ville åpne klinikken for oss 2 tima etterpå :) Bra service!

Dei kjente litt på ho, bøyde og tøyde, men det va vanskelig å sei om ho hadde smerte pga det - fordi ho e en sånn typisk flat som ikkje klare å stå still. So lenge ho makka og vrei sej og slikka og styra so vakje det so lett å sjå reaksjonen henna. Men dei kjente et slags "knepp" inne i leddet, og at det eine muligens va hovent.

Konklusjonen va at det måtte takast røntgenbilde. Det va ganske ukoselig å gi ho "søvesprøyta", og sjå ho sige i hop på gølvet. Det ga litt Tuca-flashbacks. Men bilda vart no tatt, både frå sida og strekkbilde.

Klokka va 7 på kvelden, og dei va sikkert slitne og trøtte dissa veterinærane. Dei kom først med nokken påstanda som han Sindre måtte tilbakevise.. hehe.. men det va kun fordi det eine bildet va speilvendt i forhold te det andre. Klassisk slurvefeil. Men det va ikkje so vanskelig å sjå at der va nokre bita i "lause lufta", og dei skal nok ikkje vere der. Dei tippa at haltinga kjem som følge av at bitane kjem i klem inne i leddet. Ellers va leddet reint og fint som dei sa, med andre ord ingen artroser endå. Det va no bra i det minste.

Dei va ganske forsiktig med å uttale sej om korleis det går vidare, sjøl om han Einar Moe sa at ho blir invalid av det til slutt. Men det kan no gå mange år før det skjer. No skal bilda sendast til Ålesund dyreklinikk i første omgang. Dei e vist ganske flinke på ledd, og i følge heimesida so operera dei albueleddsdysplasi og artrose.

Det hadde vør digg å fått fjerna disse bitane og at ho Gydisn vart so frisk som mulig.

Ej he lest litt på nettet i full fart, og der e det mykje info. Nokken he dysplasi heile livet uten å merke det, mens andre må plutselig avlivast pga at dei bli heilt funksjonshemma. Vi får sjå om det e mulig å sei nokke om kor stor grad ho Gyda he det, og ta det derifrå. Ej tolka det no iallefall positivt at ho ikkje he forkalkninga i det heile tatt.

OG: at ho he levd i over ett år med dissa bitane uten å merke det stingande støv (før no).

Dei generelle råda ej fekk va å halde ho mest mulig unna asfalt og flate veia, og mest mulig jevn trening på ujevnt underlag. Vi må trene musklane rundt leddet som skal i størst mulig grad "ta over jobben" til leddet. Pluss at ujenvt underlag gjer det vanskeligere for hunden å kompensere for smerte, og soleis bli alldeles feilbelasta. Dessuten - oppvarming før ho slepp laus, og kanskje prøve å hindre sånne villmannsraptusa.

Men det e når ho blir inaktiv at leddet vil stivne - og soleis bli meir og meir hemma. So då e det berre en ting å sei - thank God it´s friday og skogen he helgaåpent :D

Oppdatering: Ej snakka med Solhaug Hundepensjonat no, der ho ska vere 2 daga i neste veke, og ho sa at det va bortimot 40 % av hundane so hadde ditta der.. det va sikkert berre et tal slengt ut i lufta, men i alle fall e det slett ikkje uvanlig. Dei brukte å ha besøk av både unge og gamle, med og uten forkalkninga, og dei fleste klare sej veldig bra i mange år berre dei fær litt tilpasning til sin situasjon. Det hjalp litt på humøret mitt å høyre at det gjeng bra me dei fleste.. ej he lyst å ha en hund som kan bli gamal og krokete på vanlig måte, og ikkje bli invalid i ung alder..