Sym

Ho Gydis he no etterkvart blitt en kløppar på symjing, og i går hadde oss ei lita økt nær me sjønå. Sindre måtte padle en liten tur med kanoen for å få tak i en ball som låg og flaut, og ho Gyda la på svøm etter kanoen slik ho bruka. Ute på sjøen so prøvde ho å kafse sej opp i kanoen med framlabbane. Sindre reagerte på en ikkje-so-veldig-gjønåtenkt måte, og skubba ho Gyda i brystkassa for å få ho ned att i sjøen. Då datt ho på ryggen ned i sjøen, og fekk haodet gøtt under vassflata. Heldigvis vakje det lange stunda før ho va tilbake i god symjestil. Det som overraska mej va at ho ikkje hosta og harka i det heile tatt. Ho må med andre ord ha holdt pusten i det ho for under.

Ved ei anna anledning so stod ho i båten og lente sej veeeeldig langt uttafor ripa, og det vart litt for fristandes å gi ho en dytt i rompa. Då for ho med nasen først nedi sjøen, og fekk sej en fin dukkert. Nok en gång uten host og hark. Det e mulig at ho he lært sej sjøl å halde pusten under vatn, eller kanskje det e "medfødt" med sånne badehunda?

Syns du denne visa kanskje var litt trist, så kan eg trøste deg med det at ho Gyda fekk mange fine badeopplevingar etter dukkerten sin i går, og ho hoppa like glad på sjøen etter både støvla, blåse og sundrevne fotballa :D