Akkurat når ej fann ut at oss hadde et stup rett foran oss, so flaug det opp ei rype. Men ho Gyda va soklart meeeeeget flink, og velgte frolicen i staden :D
Øtrefjellet e forøvrig ganske oppsprøkke og steinete, med store sprekke som e fleire meter djup, bratte steinure og stup. Stien e veldig fin å gå i, men der e et par skumle område ved sida av stien. Ej gjekk aldri opp i dei ekle områda med ho Tuca, for ho gjekk ofte et stykke foran eigern.. Men ho Gyda vil helst gå i hælane på eigern, og e veldig rolig og fornuftig når det trengst. Flink voff!
Portrett av en Josef
I digga kaviar!
Kjæm du i kvæll, så stend nykkjeln i døra
Gydis, med den sagnomsuste (og tåkebelagte) Skjerdinga i bakgrunnen
Ulvestadvatnet og Ulvestadheia, to herlige plassa å vere hund :D (og menneske..)
Knask.
Sjå! En hond!
Eg er særs vakker, om eg får seia det sjølv.
Men akkurat her ligna ej litt på han Langbein.

No comments:
Post a Comment