Liv og død

Ho Kia døde i går, brått og uventa. Ho Kia va tanta te ho Gyda, og god kompis med både ho Tuca og ho Pia i hondeklubben i Molde. Det ej kjem te å huske ho for e at ho va ekstremt matglad. Dersom du først hadde gitt ho en godbit, so hang ho på dej som en klegg:) Ellers va ho veldig glad i å trene, og drakamp va det store hobbyen :)

No he ej vøre hondeeigar i omtrent 5 år, og blir like overraska og trist kvar gång en hondekompis dør. Det he vør litt for mange dødsfall egentlig. Dei fleste døde ikkje av elde slik vi stort sett e vant til at menneska dør. Etter ho Tuca døde, vart ej meir oppmerksom på kor god den vanlige kvardagen e. Vi menneske e altfor flink til å gle oss til nokke som skal komme, nokke anna en det som e i dag. Men ej he fønne ut at en hund som ligg og snorka i sofaen ved siden av dej e faktisk mykje bedre enn både jul og 17. mai.

Ej he laga en liten film med kvardagslige blinkskudd av gode minner ej he me ho Gyda-P.